Fremme

  • Skrevet 11.08.2013
  • Klokken 15:29

Klokken er 07:37 i amerikansk tid



Etter å ha kjørt i 8 timer, sovet litt på et flyhotell, tatt fly i 2 og en halv time til London, ventet i 3 timer på flyplassen, forså en time til siden flyet var forsinka, også ta fly videre i 8 en halv time til Chicago, så er jeg endelig fremme. Ettersom flyet var forsinka hadde vfamilien min feilberegnet tiden litt + det var masse kø, så de var litt seine de også. Men etter litt mer venting kom de ned rulletrappene med en rød og to blåe ballonger i hånden. Jeg var utrolig usikker på om jeg skulle klemme dem eller ta de i hånden, så jeg gav Shirley (Shar) en klem og tok guttene (Donald og D.J.) i hånden. De var utrolig koselige fra første øyeblikk, men det var pittelitt kleint i starten, det kan jeg innrømme. Jeg var sliten og trøtt, og orket ikke å dra fram alle samtaletemaer jeg kunne komme på. Jeg har vært som dere kanskje merket i forgje innlegg utrolig nervøs og redd, men det går bedre nå. Har forsatt helt syk hjemlengsel, men det er vel naturlig i starten. 


Underholdning på flyet, hehe.


"You should take a picture of Chicago"

Ettersom kameraet mitt ligger hos venninnen min på Sotra blir bildene virkelig helt fantastiske. Go iPhone. Men jaa, Chicago var stoort, og minnet meg om en miks av traffikken i LA og en smule SF også. Gleder meg til vii skal reise på tur dertil med de andre utvekslingstudentene i området.

I går etter vi hadde komt oss hjem, hilset på hundene(som er sååå søte), gitt gaver og jeg hadde fått byttet litt klær, så tok vfamilien meg rett med til en 18 årsdag til en som bor i nabolaget, husker deverre ikke hva hun heter. Men hun var svært hyper og familien advarte meg om at hun var veldig dramatisk, noe det gikk ann å se fra første stund. Maten der var bare rar og de spiser kuun junkfood her nede, meatballs in BBQ sauce, duck in a BBQish sauce and stuff like that, og for meg som allerede var halvveis kvalm etter en så lang reise, så var ikke dette den beste maten. Men må nok vende meg til å spise ny mat her. Shar (vmor) er heldigvis veldig opptatt av at jeg må gi beskjed om det er noe jeg ikke liker, selv om jeg nok ikke alltid kommer til å være ærlig om det. Folkene var koselige da, og bursdagsbarnet som jeg ikke husker navnet på, har allerede tilbudt meg å kjøre meg til skolen. Jeg ble kjent med en som heter Ashley også, som fortalte meg masse om skolen, og om hvordan folkene var. Hun fortalte at de kunne være både veldig snille, men også litt falske og frekke, noe jeg egentlig er forberedt på. Hun sa at hun kunne vise meg rundt på skolen, og hjelpe meg slik at jeg fant frem. 

Etteer "bursdagen" kjørte vi videre til datteren til Shar og Donald, der var deres to døttre, mennene deres og en mann som jeg troor var naboen deres oog 11 galne unger som sprang rundt. Alle var utrolig høylytte, og det var veldig mye for meg der og da, etter den lange reisen. Men alle var koselige, og spurte meg masse om Norge. Jeg fikk god kontakt med den yngste datteren som er 30 og den eldste som er 40(?) eller rundt det. Det er allerede endel som har sagt at de skal ta meg med på football game, og ut å spise junkfood :P Haha. De bruker også lol når de skriver her borte hver gang de synes noe er morsomt, noe jeg synes høres rart ut. 

Jeg fikk heldigvis tilslutt gå til huset å legge meg, sammen med Olebrum og verdens fineste pute som jeg har fått av Marie og Karmen. Love yooou guys. 

Det er forresten ikke såå vanskelig å snakke engelsk, de sier jeg klarer det fint(vertfall forhold til å være utlending), og det er bare noen ganger jeg ikke finner ordene jeg leter etter. Da sier jeg bare at jeg ikke husker hva det heter, og det har de forståelse for. Jeg tror dette stopper meg litt for å være såå åpen her, men jeg tror nok dette kommer seg etterhvert. Synes det er utrolig rart at ingen rundt meg snakker norsk, og det er litt ubehagelig å ikke ha noen jeg bare kan ta en pause fra engelsken med.


Men nå tror jeg at jeg snart må komme meg ut av senga, klokken er plutselig blitt 08.28, og jeg trenger viiirkelig en dysj.

PEACE OUT FROM LOWELL
 


kommentarer: 3




Kariann

11.08.2013 kl.16:36

Åå så spennende! Glede meg masse te å lese mer om dine opplevelser :-DD

Linn

11.08.2013 kl.18:17

Kariann: wiii! :-D du måå opptadera meg om livet i sandnes ooog <3

Amalie

11.08.2013 kl.23:54

Høres ut som om du har fått en fin familie! Forresten headeren din er kjempefin, du er så nydelig <3

Legg igjen en kommentar

LINN HØLLAND

Jeg er en eventyrlysten jente på 17 år. På bloggen kan du følge meg på min reise til Amerika, hvor jeg tilbringer skoleåret 2013-14. Jeg befinner meg i lille Lowell, som du ikke har hørt om, i staten Indiana. enjoy
hits