Prosessen før reisen

  • Skrevet 21.08.2013
  • Klokken 12:45

For å kunne reise på utveksling ligger en laang forberedelsesprosess. For mange år siden var da jeg begynte å forberede meg mentalt, og ble innstilt på å reise. Men det var først i fjor at jeg begynte å gjøre noe med det. I vinter søkte jeg og venninnen min med explorius. Ikke så lenge etter jeg hadde sendt inn interesseskjema, fikk jeg en telefon hvor de spurte meg om å avtale intervjutid. Intervjuet fåregikk på skype, hvor både meg og mamma deltok. Det var utrolig dårlig lyd og bilde på skype, så jeg hørte ikke alt dama sa, og måtte bare prøve å svare det beste jeg kunne. En stund senere fikk jeg vite at jeg var godkjent og kunne begynne å søke. Jeg fikk en underorganisasjon og skulle begynne på den virtuelle søknaden da jeg fikk vite at jeg måtte betale mye ekstra fordi jeg har pels allergi.

Jeg ble i starten bare irritert og synes det var teit at jeg måtte ha select program på grunn av allergien min, spessielt når jeg allerede bor med en hund og en kanin. Jeg ønsker å bo med dyr, kan bare ikke trykke fjeset mitt i pelsen deres hele tiden. Jeg synes ikke det var verdt det, og hadde ødelagt litt av spenningen med å reise om jeg skulle valgt alt selv. Jeg byttet derfor organisasjon til STS, og det viste seg at de hadde mindre strenge og unødvendige regler enn explorius. Jeg måtte dermed begynne fra page one igjen, og sende inn nytt interesseskjema. Denne gangen ble jeg intervjuet på biblioteket i Sandnes, noe jeg synes var mye bedre. Jeg var utrooolig nervøs før møtet, usikker på engelsken min og trodde at det skulle gå dårlig. Men heldigvis fikk jeg vite ganske raskt etterpå at jeg var kvalifisert til å bli en utvekslingselev, og startet med søknaden både for hånd og virtuellt. Jeg må bare si om noen der ute tenker å reise på utveksling: Begynn med søknaden med engang, og sett av mye tid. Det er mer arbeid med den enn det ser ut til. Sånn uti Mars fikk jeg omsider levert alle deler av søknaden, både bilder av meg, huset mitt, familien min, mye tekst, legepapir, underskrifter osv.. Altså endelig fikk jeg levert mye strev, i sammarbeid med foreldrene mine. Heldigvis ble søknaden min godkjent, og sendt til USA.

I mai reiste alle STS studentene fra Norge på en forberedelseskurs i Oslo, noe som var utrolig gøy. Selv om møtene var vel lange, kjedelige, og den samme informasjonen gikk omigjen, lærte jeg mye nyttig. Jeg sov dessuten på rom med 7 flotte jenter. Disse + andre fra kurset var det utrolig gøyt bli kjent med, oog lett å bli kjent med siden vi alle har en felles interesse: utveksling. De har vært hjelpsomme og gode å snakke med i perioden før jeg skulle reise, det er godt å ha noen i samme situasjon. Jeg må si at jeg faktisk savner denne helgen mye, og jentene derfra. 

Karmen sitt bilde.

I månedene etter mai var vel egentlig livet mitt bare basert på folk jeg var glad i og litt skole. Jeg fikk meg kjæreste (17.mai), brukte mye tid med han. Så begynte ferien og jeg reiste til Spania. Jeg hadde vel egentlig en avbrekk hvor jeg ikke tenkte så mye på, eller hørte noe fra utvekslingen. Jeg fyllte 17, og hadde det faktisk veldig bra. Det var først i august når bestevennen min fikk familie at jeg begynte å tenke på USA igjen. Snart, uten å ane når, skulle jeg forlate lille trygge Norge og det fantastiske livet jeg hadde der. 

Det er rart å tenke tilbake på alt arbeidet jeg har måtte gjort (hehe, med mye hjelp) for å kunne reise, jeg håper året her borte blir verdt det.

#utveksling
 


kommentarer: 4




Tante Bethy

21.08.2013 kl.21:00

Wow Linn, så reflektert du er :-) ang baksnakking : en god leveregel er : "de som baksnakker andre i ditt nærvær, baksnakker deg i ditt fravær". Husker du dette klarer du å luke vekk de som baksnakker mest, og de kan du ta med ei klype salt, og de trenger du ikke fortelle hemmeligheter eller personlige ting, for garantert at de forteller det videre. Dette finner du ut selv :-)

Klarer du nå å finne klasserommene dine, og klarer du leksene?? Hvor ofte trener dere fotball, og er treningene harde?

Tenker mye på deg, og glad i deg vennen :-)

Linn

22.08.2013 kl.02:10

Tante Bethy: Tusen takk tante :-D ja, jeg må være litt obs på det. er bare ikke helt vandt med sånn det er her borte.. men ja kommer nok til å finne ut av det etter hvert!

Haha, såvidt, i dag var første dagen jeg kom med rundt på egenhånd! Lekser er litt vanskelig, men går fiint! Tenkte å skrive om trening i ett nytt innlegg :-)

Glad i deg også! :-)

Maja

02.12.2013 kl.14:58

Hvor mye ekstra sa explorius at du måtte betale pga. allergien?

Linn

02.12.2013 kl.22:29

Maja: De sa jeg måtte reise med et select program, slik at jeg blir plassert i en familie uten pelsdyr. Kan ikke uttale meg om pris, fordi jeg ikke husker det men er endel dyrere.

Legg igjen en kommentar

LINN HØLLAND

Jeg er en eventyrlysten jente på 17 år. På bloggen kan du følge meg på min reise til Amerika, hvor jeg tilbringer skoleåret 2013-14. Jeg befinner meg i lille Lowell, som du ikke har hørt om, i staten Indiana. enjoy
hits